Vestergabets nye innspilling heter: My American Book of Hymns – en innspilling med amerikanske salmer.
Den amerikanske salmeskatten er stor og ikke minst mangfoldig. Folketoner, afroamerikanske salmer, rytmiske, sangbare, lavkirkelige og høykirkelige. De fleste av oss voksne mennesker har forhold til flere av salmene. I arbeidet med å lage platen, dukket også opp nye salmer for oss i koret – vakre og følelsesfulle salmer som mange har lurt på hvorfor ikke var oversatt til norsk for lenge siden.
I arbeidet med repertoaret ble mange både nordmenn og amerikanere spurt om hvilken salme som var deres favoritt. Den salmen som ble mest foreslått var «Stor er din trofasthet». Denne salmen og salmen «Du evig sterke Gud og Far» synges på norsk. Resten synges på engelsk.
Les mer om hver enkelt sang lenger nede:
Streaming kommer 6. november
Det er Vestegrabet som synger på alle sangene som akkompagneres av et rikt mangfold av musikere.
Symfoniorkesteret F.A.M.E´s fra Makedoni
Ruar Nørestt – piano
Marianne Sødal Misje – kirkeorgelet i Kristiansand domkirke
Gunnar Sjur Ringøen – hammondorgel
Inga Marie Soteland – Klarinett
Marion Walker – obo
Johanna Nousiainen – harpe
Produsent: Jon Kleveland
Co-produsent: Runar Nørsett
Tekniker: Roald Råsberg
Mixing og mastring: Roald Råsberg
Innspilt i Sanden Studio – Gimlekollen, Kongshavn studio og Kristiansand frikirke.
Harpe og obo innspilt i Kilden konserthus, Kristiasand domkirke
Orketerst F.A.M.E´s project spilt inn i Noo studio i Makedonia. Dirigent: Oleg Kondratenko
Hammondorgel spilt inn i Esbjerg i Danmark.
Om sangene
I´d rather have Jesus
I 1943 sang George Beverly Shea for første gang sammen med Billy Graham i Chicago. De jobbet sammen resten av deres lange liv. Bev Shea døde i 2013 – 104 år gammel og Billy Graham døde i 2018 100 år gammel.
George Beverly Shea var amerikaner født i Canada i 1909. I boken «How sweet the sound» skriver Shea historien om «I´d rather have Jesus».
«Da jeg var 23 år bodde jeg hjemme hos mine foreldre. Jeg arbeidet på Mutual Life Insurance og studerte sang. Gikk til pianoet en søndag morgen. Jeg fant et dikt som ventet på meg der. Jeg gjenkjente min mors håndskrift. Hun hadde kopiert et dikt av Mrs. Rhea A. Miller, vitende om at jeg ville lese det vakre budskapet som talte om valg. Og jeg leste disse dyrebare ordene: «I’d rather have Jesus than men’s applause. I’d rather be faithful to His great clause»
Jeg fant meg selv synge ordene i en melodi som uttrykte følelsene til mitt hjerte».
«I’ve been listening to Bev Shea sing for more than 50 years, and I would still rather hear him sing than anyone else I know.» – Billy Graham
Stor er din trofasthet
Thomas Obediah Chisholm (1866-1960) som skrev teksten på «Great is thy faithfulnes», var metodist og vokste opp i Kentucky. Han flyttet til New Jersey i 1916 der han jobbet for et forsikringsselskap. Han ble ikke pensjonist før 1953. Da sendte han diktet «Great is thy faithfulnes» til musikeren William H. Runyan (1870-1957) som jobbet ved Moody Bible Institute i Chicago. Ryan skrev om diktet til Chrisholm: «Dette spesielle diktet tiltrakk meg så at jeg i ydmykhet måtte be om at min melodi måtte bringe dette budskapet vider på en verdig måte. I ettertid ser jeg at Gud svarte min bønn.»
Det var George Beverly Shea som introduserte denne nye salmen på et evangelisk møte i Storbritannia i 1954. Så ble salmen en favoritt.
Jeg har spurt mange amerikanere om hvilken salme som er deres favoritt. De fleste nevnte «Stor er din trofasthet».
In the sweet by and by
Sanford FiIlmore Bennett (1836-1898) bodde i Elkhorn i Wisconsin. Han var offiser under borgerkrigen, tok utdannelse i medisin og drev apotek. Men det er Bennetts evner som forfatter som lever videre.
Hans gode venn Joseph P. Webster (1819-1875) var musiker som led mye med depresjoner og sosial angst. Sanford kunne gjøre tilværelsen lysere for Joseph med å gi ham musikalske utfordringer. En gang de traff hverandre satt Joseph hele tiden med ryggen til sin venn for han greide ikke å bli sett på. Da sa Sandford: «Webster, hva er problemet?» «Det spiller ingen rolle» svarte Webster. «It will be all right by and by» – Det skal gå greit i tiden fremover.
Øyeblikkelig fikk Bennett en idé til en ny salmetekst «The sweet by and by». Han satt seg ned og diktet sangteksten like fort som han greide å skrive den. Han ga teksten til sin venn som fikk tårer i øynene. Han satt seg ned å skrev notene på verset med en gang, Så tok han fram sin fiolin og spilte verset som ledet rett til et refreng.
Bennett skriver i sin biografi: «Det tok under 30 minutter fra jeg begynte å skrive teksten, til vi to venner sto og sang salmen sammen.»
Steal away
På denne platen har vi tre afroamerikanske spirituals. Denne delen av den amerikanske salmeskatten er stor og viktig. Wallace Willis ble født i Mississippi 1820. Her fikk han sitt navn tildelt av sin slaveeier, Britt Willis. Senere ble han flyttet til Oklahoma, der han døde rundt 1880. Wallace Willis var en stor sanger og komponist. «Swing low, Sweet chariot» er en annen sang som Willis har skrevet.
«Steal away» er en av mange sanger som har et dobbelt budskap. Det handler selvfølgelig om troen på Gud – om frelsen til det rettferdige, perfekte livet etter døden.
Men mellom linjene handler det også om å rømme til statene med frihet og til Canada.
I surrender all
Judson Van de Venter (1855-1939) vokste opp på en farm i Dundee i Michigan. Han utdannet seg innen kunst i Sharon i Pennsylvania, og jobbet som lærer og var aktiv lekmann i en Metodist kirke. Her ble han stadig i oppfordret til å bli predikant. Valget var vanskelig for Judson, og det tok ham fem år å ta beslutningen.
«Sangen ble skrevet da jeg ledet møte i Palestine, Ohio, og bodde hos George Sebring. I lang tid hadde jeg strevd med valget mellom å utvikle meg som kunstner eller bli fulltid evangelisk arbeider. Så kom det avgjørende øyeblikk i mitt liv, og jeg ga opp alt. En ny dag ble ledet inn i mitt liv. Jeg ble evangelist og oppdaget dypt i min sjel et talent som jeg ikke visste om. Gud hadde skult en sang i mitt hjerte, og ved å røre ved akkorder, fikk han meg til å synge.»
Judson Van de Venter har skrevet mange salmer, men «I surrender all» er den mest kjente. Dette ble en sang som inspirerte Billy Graham til sitt arbeid. Graham møtte Van de Vinter i slutten av 30-tallet.
«Oss studenter elsker denne dypt åndelige gentlemann og var ofte hjemme hos ham i Tampa i Florida – kvelder med fellesskap og sang», forteller Billy Graham.
«I surrender all» er et godt eksempel på en sang som er knyttet rundt et ord «Surrender». Ordet synges mange ganger i løpet av sangen – bare i refrenget hele tre ganger. Det andre nøkkelordet er «all». Det synges hele 43 ganger i sangen, men ikke i vår versjon fordi Vestergabet bare synger tre av versene.
How can I keep from singing
Det er mye rundt sangen “How can I keep from singing» som ikke er sikkert. Teksten er skrevet av den amerikanske baptistpastoren Robert Lowry (1826-1899). Musikken omtales som amerikansk folketone, men også noen ganger som komponert av Robert Lowry. Og selv om salmen hadde sin bakgrunn i baptistkirken, er salmen mest kjent som en kvekersalme. I dag er det en salme som synges i de fleste kirkesamfunn.
At salmen ble en kveker-salme er interessant. Kverkerne hadde nemlig ikke lov til å synge under samlinger før etter borgerkrigen. Da ble nok dette en hjertelig tekst for folk å kunne formidle takknemlighet i en følelsesmessig melodi. Ja, hvordan kan man da la være å synge?
Du evig sterke Gud og Far
Denne salmen er opprinnelig en britisk salme som i 1860 ble forfattet av William Whiting for militære gudstjenester i Royal Navy. Men salmen brukes i dag i mange land, ikke minst i USA hvor salmen heter United States Navy Hymn. Jeg hørte salmen første gang i begravelsen til president George H. W. Bush i 2018.
William Whiting har tatt utgangspunkt i Salme 107:
Noen fór ut på havet med skip,
drev handel på de veldige vann.
De så hva Herren gjorde,
hans undergjerninger ute på dypet.
Han talte, og det blåste opp til uvær,
bølgene gikk høye.
De steg mot himmelen, de sank i dypet.
De mistet motet i nøden,
de tumlet og ravet som drukne,
det de kunne, var til ingen nytte.
Da ropte de til Herren i sin nød,
og han førte dem ut av trengslene.
Give me Jesus
De afro amerikanske salmene har få opprinnelige forfattere og komponister. De er blitt folketoner som har utviklet seg fra sanger til sanger. «Give me Jesus» ble første gang publisert i 1867 i boken «Slave Songs of the United States». Teksten er enkel, gripende og svært utfordrende, skrevet av mennesker i en grusom situasjon.
On Eagles wings
Dette er salme fra USA skrevet på slutten av 70-tallet av den katolske presten Michael Joncas. Teksten er inspirert av Salme 91.
Under prosjektet «My American book of hymns” kontaktet jeg min fars fetter Dick Cleveland i Minnesota. Hans favorittsalme var «On Eagles Wings». Thank you, Dick, for showing me this beautilul hymn!
This is my fathers world
Dette er en salme skrevet av prest Maltbie Davenport Babcock (1858 – 1901) i Brick Presbyterian Church i Brooklyn, New York. Teksten er satt til en engelsk folketone. «This is my fathers world» er blitt definert som en salme med konkret språk slik at alle generasjoner kan forstå budskapet. Babcock var kjent som en mann med utallige egenskaper. Han jobbet som prest, men var også organist og fiolinist, og var en veldig dyktig idrettsmann både som svømmer og baseballer. Og han var en naturelsker. Gikk ofte tur i skogene i New York. Da han gikk på tur pleide han si: «I am going out to see my Father’s world.»
Were you there
Heller ikke denne afroamerikanske salmen har noen tekstforfatter eller komponist. Den oppsto blant slavene på 1800-tallet og ble offentliggjort for første gang i salmeboken Old Plantation Hymns i 1899. I 1940 ble salmen tatt inn i Den episkopale kirke, den første afroamerikanske spiritualen som ble en del av alle amerikaneres salmetradisjon.
Jon Kleveland