En 25 år gammel drøm ble i vår til virkelighet. Da Runar Nørsett gikk på musikklinjen på Bibelskolen i Staffeldtsgate i Oslo hadde han to pianolærere som begge oppmuntret ham til å skrive musikk. Flere av låtene han skrev den gang fikk han bare sporadisk fremført og spilt inn. Drømmen var et eget band, men tiden gikk og andre musikkengasjementer gjorde at låtene havnet i ringpermer. Han studert medisin, spilte i lovsangteam i Storsalen, og etterhvert tok korsynging mer og mer over. Runar sang i flere klassiske kor – Iver Kleive Kompani, Ginnungagap og Det norske solistkor.
I 2001 flyttet Runar med sin kone, Bodil, til Kristiansand, og Kristiansand Frikirke var det mange kjente venner som gikk, og det ble naturlig for ekteparet å engasjere seg her. Her møttes Runar Nørsett og Jon Kleveland for første gang.
-Vi hadde dog aldri hilst på hverandre. Vi fant tonen umiddelbart både sosialt og musikalsk, og jeg ble raskt inkludert i det enorme nettverket Jon har i musikkmiljøet i Kristiansand. Jeg fikk spille med mange veldig flinke musikere, både i studio og på konserter, forteller jazz-pianisten.
Og det var i denne sammenheng at Runar traff Fredrik Sahlander, som spilte på Runars første album «Solglør» som kom ut i 2004.
-Fredrik hadde spilt med alt som betyr noe i Norge og Sverige, men han var så lite blasert og så lite selvhøytidelig at jeg tenkte at nå begynner det å likne noe. Jeg begynte å leke med tanken på å sette sammen en trio med Fredrik og meg, men jeg manglet en trommeslager. Jeg kjente mange flinke trommiser, men jeg hadde ikke motet eller frimodigheten til å spørre om noen ville være med i «mitt» band, forklarer Nørsett.
Dette førte til at Fredrik tok initiativet til å skaffe trommeslager og få startet bandet.
-Tidlig i 2017 var Fredrik sannsynligvis lei av pratet mitt og det manglende initiativet, og han sa at hadde spilte sammen med en ung trommeslager fra Harstad. Han gikk på konsen, var utrolig flink, og han var garantert lysten på å være med i en trio. Jeg spurte ham, eller var det Fredrik som spurte for meg? Det var som barneskoleelever som spør for hverandre om du vil være kjæreste med den eller den… Uansett, Tobias Solbakk ville gjerne være med, og Runar Nørsett Trio så dagens lys.
Runar pusset støvet av gamle låter som lå i ringpermen og skrev også nye låter. Sommeren 2017 begynte arbeidet med det nye bandet. I 2018 var de klar for studio, og platen ble lansert i mars 2019, den gis ut på forlaget Musikkentreprenørene som drives av Jon Kleveland.
Det nye albumet har tittelen «From the ashes». Det ligger en dramatisk historie bak denne tittelen:
-I november 2010 opplevde vi at huset vårt brant ned, og vi mistet det meste av det vi eide. Jeg var hjemme sammen med de 3 jentene våre da brannen startet, og etter svært mislykkede forsøk på å slukke brannen måtte vi bare komme oss ut. Dere hele var dramatisk og til en viss grad traumatisk, og som et ledd i bearbeidingen av det som hadde skjedd, satte jeg meg ned ved pianoet hos familien Reisvaag Johannessen i Hilds vei. Vi er velsignet med en stor og fantastisk venneflokk, og Siri Merete og Tore åpnet huset vårt for oss det siste halve året før vi flyttet inn i nytt hus like før jul 2012. Vi bodde 2 familier sammen i ett hus, og roen jeg fikk da gjorde at jeg kunne begynne bearbeidingen av de vonde opplevelsene. Resultatet ble komposisjonen «From the ashes». Ideen og strukturen fikk jeg i Hilds vei, men det gikk en stund før låten fikk den formen den har i dag. Låten rommer mye av det jeg sitter igjen med av følelser og opplevelser etter husbrannen, men som jeg ikke kan uttrykke på andre måter enn gjennom musikk.
Runar Nørsett har alltid spilt i kirkelige sammenhenger. Han spilte og sang i kor på bedehuset og i kirka i Lyngdal fra da han var en liten guttunge. I studietiden var han aktiv i Storsalen i Oslo, og etter at han flyttet til Kristiansand i 2001 har han vært svært aktiv i Kristiansand Frikirkes mangfoldige musikkliv.
– Musikken er den delen av mitt åndelige liv jeg setter høyest. Musikk trenger ingen forklaring, den trenger ingen utlegging eller bakgrunnskunnskap, den går rett til hjertet. Musikken overtar der ordene slutter, sa Goethe en gang, og dette er noe jeg setter høyt når jeg spiller. Jeg ønsker å sette musikk til tanker og følelser som ordene ikke klarer å formidle. Hva disse tanken og ordene er eller rommer er ikke så viktig. Det som betyr noe for meg er at de tonene jeg spiller ikke skal etterlate tilhøreren likegyldig. Det gjelder like mye når jeg spiller for barnekor, for ungdomskor, for mannskor, for solister eller til allsang. Musikken må aldri bli noe som bare skal fylle opp programmet i et møte eller en gudstjeneste, den er altfor viktig til det!
Runars CD kan streames på nettet.