Kor de Ville var et av Norges ledende kor på 90-tallet. Koret eksisterte i 12 år, og da koret ble lagt ned i 1999 hadde de bak seg fem CDer pluss en single, utallige konserter og TV-opptredener.

Kor de Ville hadde eksistert i 12 år da det ble lagt ned i 1999. Likevel er dette et definisjonsspørsmål, for da Jon Kleveland overtok som musikalsk leder for ensemblet hadde det allerede eksistert i flere år under navnet ”Storsalens kammerkor”. Det var Kjetil Svestad som startet opp koret, som gikk inn i en tradisjon etter forsamlingens stolthet på 70- og 80 tallet: Storalens Minikor, som ble ledet av Trond Andersen.

Jon Kleveland overtok koret i 1987, og etter en stund var repertoar og stil endret.

– Det er viktig for meg å gi de prosjektene jeg jobber med, min personlige stil. Jeg hadde forholdsvis lite korerfaring før jeg begynte med Kor de Ville, så fra begynnelsen var det stort sett coverlåter som jeg fikk oversatt og som jeg ikledde nye arrangementer, forteller Jon Kleveland.

– Det ble en svært nyttig erfaring for meg personlig, sier Kleveland. Nå kunne jeg prøve og feile og eksperimentere. Etter noen år bestemte vi oss for å gi ut vår første CD. Det var vel i den forbindelse at vi bestemte oss for å endre navn fra Storsalens kammerkor til Kor de Ville.

KOR DE VILLE

Den første innspillingen ble gjort i Frelsesarmeens studio i Oslo med Morgan Evja som teknikker og med Per Tveit som produsent i 1989. Albumet fikk et så originalt navn som ”Kor de Ville”.

– Å jobbe sammen med Per Tveit, var en av mine viktigste musikalske milepeler i livet, husker Jon.

– Per hadde vært mitt musikalske forbilde siden jeg var liten gutt hjemme i Mandal. Han kunne gjøre ting på pianoet som jeg ikke visste var mulig. Han var et ekstremt musikalsk menneske, men først og fremst et utrolig flott menneske. Per tilførte albumet mye musikalsk idéer og løsninger. I ettertid er det viktigste for meg at han ga meg selvtillit.

Samarbeidet med Per Tveit førte til et godt vennskap som fremdeles rører meg i hjertet.

Musikerne på CDen var fast komp for koret i denne tiden. Jons barndomsvenn fra Mandal, Gunnar Tungland, trakterte tangentene mens Svein Tonstad spilte gitar. Geir Kristiansen spilte bass, Kjell Håkon Andersen på sax og Tor Anders Stadheim spilte trommer.

CDen inneholdt få egenkomponerte sanger. Stort sett sanger som var oversatt til engelsk, og noen kjente sanger i nye arrangementer.

To av sangene var imidlertid nye: «Rop av fryd», av Jon Kleveland og ”Herre, gje meg dine auge”, av Sølvi Hopland. Det var Sølvis sang som sto igjen som CDens største hit.

På repertoaret sto også sangen ”People need the lord”, i norsk oversettelse av Bjørn Skjennum – ”Herre gå med oss”. Denne sangen skulle følge koret i alle de 12 årene det eksisterte, og er i dag en av korets mest spilte sanger.

 

KJÆRLIGHETEN HAR 1000 VEIER

I 1993 gikk koret i studio igjen for å spille inn sin andre CD – Kjærligheten har tusen veier. Denne gang i Oslo lydstudio med Ingar Helgesen som teknikker. Ny musiker på denne CDen var Stein Austrud som skulle bety mye for korets videre utvikling. Også på dette albumet var det Svein Tonstad på gitar, Geir Kristiansen på bass, Kjell Håkon Andersen på sax og Tor Anders Anders Stadheim på trommer. I tillegg ble det hyret inn noen studiomusikere – Svein Dag Hauge på gitar, Per Hillestad på percussion og Sigurd Køhn på sax.

Denne gangen var alle sangene komponert av Jon Kleveland med unntak av ”Jeg har fått meg selv tilbake” som ble komponsert av Peter Sandwall og outroen på Bønnens makt, som var skrevet av Stein Austrud.

Denne innspillingene markerer begynnelsen på et livslang samarbeid mellom Tore Thomassen og Jon Kleveland.

– Vi snakket en gang om hvor mange sanger vi hadde skrevet sammen, Tore og jeg. Tore mente 100. Jeg tror ikke det er så mange, men det er blitt veldig mange med årene. Det er et privilegium å jobbe med store kunstnere, understreker Jon.

– ”Kjærligheten har tusen veier”, var også begynnelsen på mitt samarbeid med Peter Sandwall. Peter er også en av de personene som har hatt uvurderlig betydning for meg, forteller Kleveland.

– Peter er en levende legende med sanger på opuslisten som vil bestå i uendelige tider. Jeg husker så godt da skivene med Choralarna kom. Å få lov til å jobbe sammen med Peter som en likemann, var for meg en drøm som jeg ikke en gang hadde våget å drømme i tenårene, sier Jon.

CDens mest spilte track er sangen ”Bønnens makt”. Sangen synges av solist Siv Justnæs, og det er Bjørn Skjennum som har skrevet teksten.

 

HIMMELEN KYSSER JORDEN     

Med ”Himmelen kysser jorden”, fra 1995 markerte Kor de Ville sin annerledeshet.

– Stein Austrud og jeg bestemt oss for å lage en innspilling som tøyde grensene for en korproduksjon. Vi skulle lage en moderne kor-CD som aldri før var gitt ut. OG vi skulle være en ”motkultur” til den tids enerådende gospel stil.

– Vi bestemt oss for å aldri dubbe vokalen. Vi skulle ikke bruke klang på koret. Det instrumentale skulle være like viktig som det vokale. Alle tekstene skulle vært på norsk.

– Det ble en annerledes CD, konstaterer Jon.

Alle sangene er skrevet av Tore Thomassen og Jon Kleveland. Alle tekstene tok utgangspunkt i en bok av Per Arne Dahl ”Fra paradis til virkelighet”.

Albumet ble spilt inn i Major Studio i Oslo, med Per Sveinson som teknikker.     

Denne gang produserte Jon Kleveland CDen selv sammen med Stein Austrud. Og musikerlaget var helt nytt. Musikere som den gang var ganske ukjente, men som siden har hatt en mangfoldig og fantastisk karriere. Stein Austrud på keys, Bernt Rune Stray på gitarer, Jonny Sjo på bass, Karl Oluf Wennerberg på trommer.

– Det var en heftig innspillingsprosess. Jeg husker vi en gang jobbet 36 timer i strekk, forteller Jon.

– Men i ettertid er det en CD jeg er veldig stolt av. I dag er den fremdeles radikal som kor-produksjon å betrakte. Jeg husker jeg utforsket det harmoniske og meldodiske ganske mye. For meg ble denne CDen begynnelsen på mitt eget tonespråk, husker Jon.

 

ET EVIGHETS SEKUND

”Himmelen kysser jorden” fikk selvfølgelig ikke like stor oppmerksomhet som gospelkorene. Men CDen ble lagt merke til og likt av musikere rundt om i hele landet.

– Det var mange av disse musikerne som opplevde albumet ”Et evighets sekund” som et steg tilbake igjen. Jeg forstår hva de mener, innrømmer Jon. Musikalsk sett er ”Et evighets sekund” noe mer enkel, men det var også meningen.

– Jeg ønsket å gå tilbake og lage et album der melodien var det sentrale igjen. Og jeg måtte se om jeg kunne lage en CD uten de dyktige musikerne jeg hadde jobbet med. Kunne jeg i det hele tatt noe selv, måtte jeg spørre meg selv om, smiler Jon.

– Jeg fikk med meg Peter Sandwall igjen og vi dro til Kuling Studio i Örebro i Sverige. Vi jobbet der med en fantastisk teknikker som het Jonas Kuling. Peter fikk med seg selveste Per Lindwall på trommer. Det var selvfølgelig en opplevelse for livet. Videre trakterte Peter tangentene, mens Ove Andersson spilte bass og Bengt Johansson spilte gitar. Vi fikk også med oss en fabelaktig saxofonist fra Örebro, Ulf Beistam.

– På denne skiva mener jeg personlig at det er flest av de gode melodiene. ”Ordet er oss nær”, ”Jesus du lever i blant oss” og ”Alene du er Gud”er sanger som jeg håper har litt levetid, medgir Jon.

Også på dette albumet er sangene skrevet av Thomassen og Kleveland. Albumet kom ut i 1997 på Master Music.

 

GLORIA IN EXCELSIS DEO

I 1998 spilte vi inn en liten CD med tre nye julesanger, som vi kalte ”En liten juleengel”. Den ble utgitt av Kristen Riksradio P7. Inntektene fra salget gikk i sin helhet til radiostasjonen. Det var Bjørn Erik Pedersen som gjorde programmeringene på denne lille CDen. Innspillingen ble gjort i Frelsesarmeens studio i Oslo av Jan Olav Slørdal som også spiller bass på CDen. Det er Bern Rune Stray som spiller gitar også på denne innspillingen. På CDen finnes de to nye sangene: «Jeg er en liten engel» og «Tid for å være sammen» samt et nytt arr på «Glade jul».

 

FØR DET BLIR NATT

– I 1999 hadde jeg behov for å ta opp igjen tråden fra ”Himmelen kysser jorden” CDen. Vi samlet det gamle teamet med Stein Austrud, Bernt Rune Stray, Jonny Sjo og Karl Oluf Wennerberg. Albumet ”Før det blir natt” ble spilt inn i Lynor Studio (nå Sanden Studio), med Øystein Bukkholm som teknikker sammen med Roald Råsberg.

– Komposisjonsmessig er dette det albumet jeg personlig er mest fornøyd med, dessverre ble koret lagt ned ganske kort tid etter at CDen var ferdig.

Korets ”hit” ”Jesus i byen” er fra denne CD. Sangen ble til etter en episode med ungdomsvold i Kristiansand sentrum. Det er mange bymenigheter i Norge som bruker denne sangen i sitt arbeid.

Jon Kleveland hadde da flyttet til Kristiansand etter 16 år i Oslo. Intensjonen var å holde koret gående som prosjekt. Men det viste seg snart at det var vanskelig.

– Etter mitt ønske ble koret lagt ned, i stedet for at de skulle finne ny dirigent. Koret hadde i 12 år vært en stort Jon Kleveland-prosjekt, helt sikkert på godt og vondt, smiler dirigenten.     

– Kor de Ville var for meg en musikalsk utdannelse. Arbeidet med koret har ledet meg til der jeg er i dag musikalsk. Ved to anledninger har koret vært samlet siden 1999, men for meg er prosjektet over. Jeg er ikke så glad i å se bakover. Jeg tenker at min beste sang har jeg ennå ikke skrevet. I takknemlighet til alle produsentene, musikerne og ikke minst sangerne tenker jeg med glede på Kor de Ville mens jeg skynder meg videre, smiler Kor de Villes musikalske leder i 12 år, Jon Kleveland.

 

EPOLOG

Da Jon Kleveland begynte som musikalsk leder i Kristiansand frikirke i 1999, overtok han ansvaret for et av menighetens kor – Frikor.

– Stein Austrud gjorde meg en gang oppmerksom på at jeg på alle mine innspillinger alltid hadde med en ”latin-låt”. Så jeg bestemte meg for å gjøre et helt album med Brasil-inspirert musikk. Jeg har alltid vært svak for bossa-nova. Så hvorfor ikke ta det helt ut, beretter Kleveland. Denne gangen i samarbeid med Sven Aasmundtveit som tekstforfatter. Sven og Jon skulle senere skrive flere sanger sammen for Kristina Jølstad Moi.

Kor de Ville-kompet ble samlet igjen – Stein, Bernt Rune, Jonny og Karl Oluf, og CDen ”Smak av liv” så dagens lys.

– Dette er ikke en Kor de Ville plate, men for meg er den faktisk følelsesmessig en slags Kor de Vill-epilog, forklarer Jon Kleveland.